Kollektivtrafikk i hovedstaden. Den må bare elskes – og hates.

Det er mulig det er bortskjemtsnakk, for vi har jo tross alt T-baner omtrent annenhvert minutt, trikk hvert tiende, og tog hvert 20. minutt, men når det først da skjærer seg, skjærer det seg voldsomt.

La meg fortelle en liten historie som skjedde i dag – For en og en halv time siden, og frem til nå:
Toget fra Kolbotn i direkte retning Oslo S rakk jeg ikke. Men det var heller ikke planen, for jeg skulle ta Asker-toget, gå av på Nationaltheateret, og så ta T-banen derfra. Vel:

Asker-toget kom aldri. Vi måtte vente i lange tider, for å så få vite at pga. forsinkelser er toget innstilt. Ei heller Skøyen-toget som kom etter dette toget, hadde planer om å komme på minst en halvtime. Så jeg tok da ekstratoget til Oslo S, som består av 2 vogner, hvorav toget er et av de eneste som stopper på absolutt alle stasjoner før Oslo S, som vil si Rosenholm, Holmlia, Hauketo, Ljan og Nordstrand. Og slikt blir det forsinkelser av. Og mange folk.

Da jeg kom til Oslo S gikk jeg ned på T-banestasjonen, og rakk akkurat å hive meg inn på Ringen – trodde jeg. For der ble vi stående i vel 10 minutter. Så ble vi informert om at et defekt tog stående på Majorstua stasjon sperret stasjonen, og at banen ikke kunne kjøre lengre enn til Stortinget. Javel. Opp og ut på Grensen.

Trikken bør gå da. 
Nei. Kom kommer ikke før om nesten en halv time, i følge skiltet. Og det var da jeg bestemte meg for å innse retretten. Det er et eller annet som ikke vil at jeg skal komme meg hjem og få dusjet. Jeg vet ikke hva, men jeg lar det bestemme. Jeg orket ikke mer. Gå. Til jobb; trøtt, fæl, bustehår.

God morgen, verden